Båtbyggeren fra Besetgjerdet
og eventyret om børsabåten

Etter å ha flytta litt rundt, endte Jo Kjøren opp i Eggkleiva i Børsa. Han hadde livnært seg som snekker, men satsa nå på båtbygginga i stedet – i tillegg til vogger og likkister. Inntektene fra båtene var gode å ha med en stor ungeskokk i huset. Han bygde først mindre åfjordsbåter i vedskjulet heime på gården, noe han kunne få 25-30 kroner for pr robåt. Etter hvert som behovet for motorbåter økte, utvikla Jo en egen båttype, børsabåt. Denne typen krevde mer rom enn det var plass til i det gamle vedskjulet heime på gården, så han bygde et eget verksted ved veien. Der var det også innredet smie.

Trondheimsfjordens folkevogn

Børsabåten er en lokal båttype for Trondheimsfjorden som ble populær fra 1920-tallet til 1950. Trondheimsfjordens folkevogn blir den ofte kalt, og den var et kjent syn spesielt på Garten, Storfosna, Tarva og Froøyene ytterst i Trondheimsfjorden. Som navnet tilsier, har båten sitt opphav i Børsa i Skaun kommune.

Børsabåten ble bygd fra 22 til 33 fot. Den var klinkbygd. Noen båter ble bygd med dekk over lasterommet, med kahytt og motorrom, mens andre ble levert åpne. Båtene ble bygd på bestilling og levert sjøsatt i Børsa. I 1930 kostet en åpen Børsabåt 420 kroner mens motoren kostet tre ganger så mye. Materialer henta båtbyggeren fra egen skog, gran til båtbord og furu i stevn og kjøl. Det ble også fløta tømmer fra Geitastranda over fjorden til Børsa, og deretter kjørt med hest til bygdesaga.

Det som begrensa størrelsen på båtene, var transportmulighetene fra gården og ned til sjøen i Børsa. Båtene ble frakta 5 kilometer etter veien, og ved kraftstasjonen var det en bergskjæring hvor det stakk ut en bergnabbe, så båtene kunne ikke bygges bredere enn at de smatt forbi den. Ofte var det oppmåling av bredden mens båtbygginga pågikk, og finsikting nedenfra og ovenfra underveis når en båt skulle forbi. Vanligvis brukte de 2 hester til å trekke båten til sjøen samt mange menn fra bygda som gikk bak og holdt igjen båten når det trengtes. I vårløysinga måtte de på det bratteste bruke 6 hester til å trekke båt på dårlig vei. Selve båten sto på ei heimegjort vogn. Senere ble det innleid bil for å holde igjen nedover bakkene og til å trekke nede på flata.

Ved utsett på Børsaøra (Brattmæln) hendte det seg at de måtte rive et inngangsparti (og bygge det opp igjen) fordi det var trangt mellom to hus. Her ser du et foto av Børsaøra fra 1949. Båten ble da fraktet mellom alle husene i den tette husklyngen før de kom til munningen. Senere ble det også satt ut båt før man nådde husklyngen. 

I 1939 tok sønnen Martin og to brødre over båtbyggeriet og flyttet verksted og sagbruk ned til sjøen. Da Jo Kjøren døde i 1960, ble det ikke lenger bygd børsabåter i Børsa.