- 1/1
Når mor Randi lovte meg nye klær, så gikk ofte sauen enda med ulla på, og skone var skinn på kalven, som enda ikke var født.
Strikkede mannstrøyer
Staværingstrøya er en tradisjonell, trøndersk trøye med opphav fra Stadsbygd, kjent for sitt geometriske mønster som stopper et stykke nede på bolen og ermene. Plagget, som ofte strikkes i slitesterk, norsk ull som Rauma Finull, er i dag en populær tradisjonsstrikk. Den har flere slektninger langs kysten. De er nesten like med litt variasjoner i mønsteret.
Det spesielle med disse gamle genserne er at mønsterstrikkinga stopper midt på magen. Årsaken er at karene stappa denne genseren i buksa, og de nøysomme kvinnene 'kastet ikke' bort noe så fint som farga garn på det som likevel ikke skulle vises.
Kanskje sitt' du no ved rokken
Fast og mjuk på såmmå tid
held du rullan, tvinne trådan,
spinn' så fint et garn åt trøya mi
Før innføringen av utenlandske saueraser omrking 1800-tallet, ble det spunnet garn av ull fra villsauen/ utegangersauen. Den er en meget hardfør rase som går ute hele året på snøfrie øyer i kyststrøk. Derfor er ullas varmende egenskaper høyt utviklet.
Plukket man ulla av røytemodne sauer rundt St. Hans, fikk man hele fiberlengder beskyttet av et forstyrret fettlag.
Sortering av ull, grovkarding, og deretter karding på finere karder, spinning, få traåden over på et hespetre og deretter nøstes før kvinnene kunne begynne å strikke av det. En betydelig mengde kunnskap var nødvendig for å få til ullgarn til klesproduksjon.
De originale trøyene fra Stadsbygd
I Stadsbygd er det funnet to bevarte varianter av strikkede trøyer. Alderen er ukjent, men det er rimelig å anta at de ihvertfall går tilbake til tida rundt 1880.
Gården Schei
- 1/1
- 1/5
- 2/5
- 3/5
- 4/5
- 5/5
Gården Brødreskift
- 1/1
- 1/7
- 2/7
- 3/7
- 4/7
- 5/7
- 6/7
- 7/7
Den andre sjeldne strikkede mannstrøya har tilhørt gården Brødreskift, hos Olav Brødreskift. Genseren er strikka på gården ca. 1900 etter en eldre modell fra 1800-tallet. I dag er genseren fra 1900 i magasin på museet. Vrangbord består av 2 rette og 2 vrang, deretter et stykke ensfarget hvitt rettstrikking. Mønsterstrikken er i fargene rød, blå og hvit. Garnet er heimspunne 2-tråds ullgarn.
- Mål
- Lengde 53.0 cm (Hovedmål)
- Bredde nederst 49.0 cm, bredde øverst 59,0 cm.
- Lengde 4.5 cm (vrangbord)
- Lengde 49.0 cm (erme)
- Lengde boling uten mønster 13.0 cm (boling)
Bynestrøye
Bynestrøya har nesten samme mønster.
Originalen til Bynestrøya sies å være fra ca. 1860.
Norsk institutt for bunad og folkedraktråd beskriver Bynestrøya slik:
Glattstrikka av sauekvitt, rødt og mørk blått. Fem riller nederst på bolen i vrangstrikking. Nedre del av bol i sauekvitt, 21,5 cm. Auking jamnt spredt på bolen. Striper på bol i sauekvitt og mørk blått med firepunktlus i motsatt farge. Mønster i rødt og de andre fargene oppå skulder og nede på erme. Rektangulær halsringing. Høgde bol side: ca. 64 cm. Høgde bol midt foran/midt bak: 64 cm. Bredde bol nede: 43 cm. Bredde bol oppe: 68 cm. Bredde erme oppe: 20,5 cm. Bredde erme nede: 11,5 cm.
