Hopp til hovedinnhold

Samisk stabbur / njalle ved Langvatnet

  • 1/1

Ein njalle (sørsamisk)

En njalle var et stolpestabbur, men spektakuært i og med at huset sto bare på én stolpe. Stolpen er her rotfast, ellers ville stolpen med huset lett falle over ende. Treet var avhogd så høyt man ønsket å bygge stabburet. Opp til døra var det reist en stige i form av en stokk med uthogde trappetrinn. Denne måtte tas ned når folk ikke var i nærheten. 

(Leif Bratseth:Samer sør for midnattssola)

På Sverresborg Trøndelag folkemuseum ved bergkanten står en njalle som opprinnelig sto ved en sørsamisk boplass ved Guhkiesjaevrie (Langvatnet) i Åfjord. Den skal nå måles opp og rekonstrueres, og settes opp på sin opprinnelige plass ved den samiske boplassen..

Der har vært bare to stolper under buret og at det på sin oprindelige plass sto på en rotstokk som var løs og at den andre var en fururot vokst på stedet.

Klemmet Henriksen i skriftene til Sverresborg Trøndelag folkemuseum
  • 1/1
    Alle aktører på befaring ved Langvatnet i oktober 2025

Et samarbeidsprosjekt

Bygging av njalle på den samiske boplassen er støttet med tilskudd fra Kulturdirektoratet til prosjektet Synliggjøring av samisk kultur på Fosen.

Prosjektet er gjort mulig gjennom et samarbeid mellom Saemien Sijte, Sverresborg Trøndelag folkemuseum, grunneier Sturla Storfjell, tradisjonsbærer John Kristian Jåma, Johan Bojer vgs byggfag, filmfotograf Bengt Rotmo og Museet Kystens arv.

Prosjektet skal være ferdig i 2026.

Synliggjøring av samisk kultur på Fosen

Samene har vært tilstede på Fosenhalvøya i Trøndelag gjennom lang tid. Arkeologiske funn, muntlige tradisjoner og stedsnavn vitner om en kontinuerlig samisk tilstedeværelse med spor etter sjøsamisk bosetting, reindriftssamisk bruk og innlandssamisk tilstedeværelse.

 

Sælig områdene rundt Åfjord, Roan, Osen og Bjugn har vært brukt av samiske familier både fast og sesongvis til fangst, fiske, jakt og senere tamreindrift.Tradisjonell samisk bruk av naturen, inkludert flyttleier, gamme- og gårdsbebyggelse og helligsteder, har eksistert i generasjoner.

 

Historisk var duodji (samisk håndverk), reindrift, fiske og jakt sentrale deler av det samiske livsgrunnlage på Fosen. Mange samiske familier hadde en kobinasjonsnæring der forskjellige ressurser ble utnyttet etter sesong.

Fra venstre filmfotograf Bengt Rotmo og deretter eier av vinterboplassen, John Kristian Jåma under en befaring i oktober 2025.

Følg med oss videre. for oppdatering av prosjektet.

Det er gjennomført en befaring til Langvatnet i oktober 2025 for å se stedet der njalle opprinnelig sto, og den originale njalle på Sverresborg er målt opp og tegnet. Det vil bli arbeid i skogen når barfrosten kommer.

Njalle på sitt opprinnelig sted i 1934

Aktuelle lenker