En gang var båten det naturligste av alt
Båten var det selvsagte bindeleddet mellom sjøen og maten på bordet, mellom fiskerlivet der ute og de der heime, mellom de voksnes verden og barnas leik i fjæra. Båten var en gang muligheten til et bedre liv, skolegang, foreningsliv, rikdom, en reise bort, et eventyr, men også en trussel om ulykke og forlis.
Båten og folka ved sjøen hørte sammen. Barna leika det levende livet. Kvinnene holdt hus og heim i stand, og var først oppe og sist i seng. Mennene nedarva kunsten å segle, å ro og å fiske. De laget alt fra båt til fiskegarn, fra ull til segl og klær. Uten å vite det lærte de alle om bærekraft gjennom levesett. De brukte om igjen, de reparerte, de tok av havet det de trengte men ikke mer, de bygde båter som varte lenge, de hadde en kystkultur som indirekte tok vare på miljøet.
Bli med på en reise gjennom kystkulturen i Trøndelag. Opplev historien om kystfolket og levesett langs kysten. Få et innblikk i båtene, i bærekraften, i smilene og tårene, i nøysomheten.