<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=234310510383548&ev=PageView&noscript=1" />

"Av augo gjorde han stoveglas"

BERIT OG THEODOR HALTVIK WITH

KUNSTOPPLEVELSE, HISTORIE OG ETIKK
Tittelen på utstillinga er hentet fra folkevisenes verden, der ei eneste kråke blir omgjort til de utroligste nytte- og prydgjenstander. På samme måte som visa er så overdreven at det hele må være bare skjemt og tull, er kostymene også et slags spill for galleriet. Prinsippet for kostymedelene er at de har en «riktig synsvinkel» som bare lar dem fremtre som fullstendige på det iscenesatte bildet. Vi lener oss på en mengde tilfeller av bevisst juks som forfiner både materialer og plagg, når vi bedriver vår historisk fundamenterte jukse-lek der plast blir til silke og tang til den fineste vev.

Men Kråkevisa er ikke bare tull. Kanskje sier den også noe alvorlig om den gamle norske folkesjela?
Et hovedpoeng for denne utforskingen har vært å skape såkalt «noe» av det som «ikke er noe». Nøysomheten var umåtelig viktig for å få mye ut av lite, men hva gjør vi når vi ikke lenger har materielle ressurser som et knapphetsgode, men snarere som et overflodsproblem? Kan vi skape noe vakkert og staselig av det som er kassert? Kanskje minimere avfall ved å la det få en annen form? Eller blir avfallsmengden større jo mer du bearbeider og produserer noe nytt? Bør vi heller kle oss med det vi finner i hagen eller havet? Med andre ord: Hva bruker og forbruker vi egentlig når vi skaper noe nytt?

Prosessen med å skape kostymedelene har i stor grad dreid seg om å teste hva ulike materialer kan by på av muligheter og utfordringer. Selve utforskingen har foregått i møtet mellom materialene og hendene i et landskap der svarene ikke alltid kan googles, og det har vært en oppdagelsesferd i botanisk lærdom man aldri trodde man hadde bruk for å vite noe om. For å klassifisere resultatet av dette natur- og gjenbruksprosjektet ble det derfor naturlig å vende seg til vår kulturs fremste oppdagelsesreisende på det biologiske feltet: Carl von Linné, og å leke med hans system. Ikke alle ting lar seg oversette og klassifisere like lett, men likevel; når både engangsgriller og tare er funnet i naturen, hvorfor ikke bruke samme system på å benevne dem?

Vi ønsker oss at utstillingen tar deg med «i vedaskog», at du blir med i vår reise for å møte naturen med oppmerksomhet, undring – og litt lek og skjemt.

BAKGRUNN
Utstillinga utforsker ikke-tekstile materialer (søppel og natur) til kostymebruk. Prosjektet har fått form som 12 portrett i renessansestil og har utspring i Berits år som Fylkeskunstner i Sør-Trøndelag i 2017.

  • 1/1

OM KUNSTNERNE
Theodor J. H. With (1976) og Berit H. With (1982) er et kunstnerektepar bosatt i Trondheim, med
arbeidssted på Nyhavna.

Berit Haltvik With er frilands kostymedesigner med en mastergrad i kostymedesign fra 2008,
(Bournemouth, UK) og har designet og produsert kostymer til ulike prosjekter innen teater, dans,
klovning og TV/film siden 2005. I 2017 var hun fylkeskunstner i Sør-Trøndelag. Fokusområde for
hennes arbeide er utforsking av det estetiske formidlingspotensialet i kostymet.

Theodor J. H. With er kunstfotograf uteksaminert fra Fotofagskolen i 2016. Han har en mastergrad fra NTNU om interaktivitet mellom det virtuelle og materielle, og jobber med hvordan fotografiet både skildrer og skaper virkelighet. Han står bak dokumentarprosjektet Humans of Nyhavna, men jobber også med billedkunst utover det avbildende, i grenselandet mot skulptur og installasjon.

Utstillingsåpning lørdag 4. mai kl. 13.00 - gratis inngang