<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=234310510383548&ev=PageView&noscript=1" />

Klinkbygging

En kort og enkel innføring i tradisjonell midtnorsk båtbygging.

Åfjordsbåten slik vi kjenner den nå oppstod på slutten av 1700-tallet, som et resultat av teknologisk utvikling, og materialmangel. Tidligere hadde man mest brukt furu, og økset ut bord av stokken. Da får du bare to bord ut av en stokk. Med saga kunne man utnytte stokken bedre, og det ble lettere å bruke gran, som ikke er like lett å kløyve på gammelmåten. Men samtidig har man ikke den samme muligheten til å forme hvert bord. Derfor ble stevnfasongen forandret da man gikk over til sagde bord av gran. Man måtte ha bord som var mer tverr i stevnen for å kunne vri borda i fasong innover i båten. 

tekn._16.8.jpg

Først settes reiset opp: kjøl, lott og stevner. Så settes halsene på. Halsene er hogd i fasong, så de er vinde og uthult. Det gir godt innløp og løft, så båten glir lettere gjennom vannet. 

Bordene klinkes sammen med saum, derav navnet klinkbygd båt. Bordene ligger med overlapp, og saumen slås inn utenfra i denne overlappen. På innsida legges det på ei rue, og så klipes saumen av til passe lengde. Så er det i gang med selve klinkinga: man holder mot med et mothold på utsiden, mens man slår med en hammer på innsiden. Krafta overføres mellom hammerene via saumen, så det ser ut som om båtbyggeren står og slår på begge sider. Saumen og rua bankes sammen, så de smelter sammen og krymper tettere jo mer det klinkes. Til slutt er det helt stramt, og det ser nesten sveiset ut på innsida.

Ordet "saum" kommer av at bordene tidligere blei sydd sammen med sener, vidjer eller tæger (røtter).

  • red1_6921.jpg
    1/3
  • IMG_1481.jpg
    2/3
  • IMG_1482.jpg
    3/3

I klinkbygging bygger vi selve båtfasongen først, ved å forme og bøye bordene, og klinke dem sammen med jernsaum. Fasongen støttes av små pinner, skorder, som står i spenn. Deretter legger vi i band. Dette er motsatt fra kravellbygg, der en bygger spantene først, og bestemmer skrogformen med dem, og deretter kler med hud. 

Vi bøyer bordene i fasong uten å dampe dem, men ved å tømme på litt varmt vann og bøye med makt. Bordene er såpass tynne at de går med på det.  

IMG_6358_kopi_red.jpg

Båtbyggerne bruker mange tradisjonelle verktøy, som er spesialisert til klinkbygging av båt. Dette er båtklemmer, som brukes til å feste neste bordgang til båten før den klinkes på. 

Åfjordsbåten er en lett og mjuk konstruksjon. I motsetning til en del nyere båttyper, som bygges solide og stive nok til å stå i mot bølgene og kjempe seg gjennom sjøen, har åfjordsbåten en litt annen taktikk: den er føyelig, og vrir og bøyer seg i sjøen for å gi etter for bølgene. Fasongen på innløpet gjør også at båten pakker sjøen under seg, og klatrer over de store bølgene istedenfor å gå gjennom dem. 

MG_5316_kopi_2.jpg

Innveden - band,  beter og knær - lages av røtter og greinkrok som har vokst i riktig fasong. Treet blir sterkere når fibrene i treet følger formen. 

Åfjordsbåten bygges uten tegninger, men på forholdstall til halslengda (kjølbordet). Det gjør at den kan bygges i mange størrelser, fra små til store båter, på samme maksla,  altså på samme system. Samtidig kan skrogfasongen varieres innenfor dette systemet, så båtene kan gis ulike egenskaper, til ulik bruk.

MG_5176_red.jpg

Bandene festes til bordene ved hjelp av trenagler som kiles fast. Trenaglene er litt føyelige, og det gjør at veden ikke sprekker opp selv om båten bøyer seg i sjøen. 

Vil du vite mer? Da anbefaler vi bokserien Åfjordsbåten og Nordlandsbåten  av Jon Godal og Gunnar Eldjarn, som kan kjøpes i vår museumsbutikk og på internett. Og selvfølgelig et besøk på museet! 

Ta kontakt med båtbygger Einar Borgfjord hvis du er interessert i å få bygd eller reparert en båt!  
Telefon:  73 85 55 69 / 915 13 657           
E-post:  einar.borgfjord@kystensarv.no

Se hvilke båttyper vi bygger: